Hvorfor finner vi så mange byggefeil? Hvor var byggelederen?

Under våre befaringer og kontroller av så vel nye som bestående bygninger erfarer vi at vi finner feil i utførelsen av byggearbeider. Ved undersøkelse av skader etter branner avdekker vi også gode og dårlige løsninger, og erfarer at byggdetaljer som er utsatt for brann holder mål når arbeidet er utført riktig.

---

Tekst: Anders Arnhus,
Fagleder Brann ved PiD Solutions AS

---

Vi finner feil som kunne vært unngått ved at det ble gjennomført kontroll av byggearbeidene. Feil som oppdages i ettertid blir erfaringsmessig kostbare å utbedre, og hvem skal byggeier rette seg mot når feilen oppdages etter overtakelse eller etter at garantitiden er utløpt?

Det første jeg vil si er at den som har latt bygget oppføre primært har seg selv å takke når vi finner byggefeil, slurvefeil eller direkte svindel fra entreprenørene og leverandørene. For hvor var byggelederen i byggeperioden? Eller brannrådgiveren i DD’en? En byggeleder er i denne konteksten byggherrens representant på byggeplassen; en funksjon som skal ivareta tiltakshavers interesser.

Byggeplasstilsyn

Byggesaksregimet under dagens plan- og bygningslovgivning er basert på dokumentasjon og tillit. Myndighetene har tillit til aktørene i bransjen, og myndighetene skal gjennom sine tilsyn påse at regelverket følges. Den lokale tilsynsaktiviteten i kommunene har hovedsakelig fokus på dokumentasjon og er i stor grad rettet mot de prosjekterende, mens byggeplasstilsynet virker å ha lavere prioritet enn hva det etter min oppfatning fortjener. Som tiltakshaver ville jeg personlig vært svært tilfreds om det ble varslet og gjennomført byggeplasstilsyn.

Byggeleder

Byggeplasstilsynet fra myndighetene er likevel ikke det som skal sikre at du som tiltakshaver får den kvaliteten på bygget som er forutsatt. Det er bare du som kan sikre at du får som bestilt gjennom å engasjere en byggeleder som følger opp kvalitetene i leveransen og at forutsetningene for bygget dermed blir ivaretatt. Erfaringene våre viser at dette er nødvendig for å sikre at du får det bygget du har bestilt og betalt for.

Ansvarsområder

På brannområdet er det i tillegg til utfordringene med å sikre riktig kvalitet i utførelsen, en særlig risiko for at branntekniske hensyn faller mellom ansvarsområder og dermed ikke blir ivaretatt. Dette kan etter min oppfatning tilbakeføres til ansvarsdelingen mellom rådgivende ingeniør brannteknikk (RIBr) og de øvrige detaljprosjekterende fagene som ARK, RIE, RIV mv.

Brannkonsept

RIBr leverer et brannkonsept som er en oppgave over krav og forutsetninger til byggeprosjektet, og hva som må oppfylles for at den ferdige bygningen skal tilfredsstille plan- og bygningslovens branntekniske prinsipper. Vår erfaring er at viktig informasjon, bestemmelser og forutsetninger går tapt eller misforstås fra brannkonsept til detaljprosjektering, og gjennom utførelsen av byggearbeidene.

Kontroll av utførelse

En god måte å sikre at brannkonseptets strategi ivaretas gjennom byggeperioden er å gjennomføre en samordnet kontroll av branntekniske sikringstiltak (KUT). Kontrollen gjelder både passive tiltak som utførelse av bygningskonstruksjoner så vel som aktive tiltak som sprinkler, nød-ledelys og brannalarmanlegg. Det er avgjørende for å kunne utføre en god kontroll at kontrolløren har lest og forstått brannkonseptet og har gjennomgående god kunnskap om både byggetekniske og branntekniske fagdisipliner.

Brannrådgiveren

Brannrådgiverne generelt har etter min oppfatning vært litt tilbakeholdne med å våge å følge byggeprosjekt som branntekniske byggeledere / kontrollører, noe som er synd da det er her det er en virkelig mulighet til reell påvirkning av brannsikkerheten. Så nå er tiden inne for å utfordre brannrådgiveren din til å gjennomføre brannteknisk byggeledelse i prosjekter, og å ta med brannrådgiveren i DD-teamet ved omsetning av eiendommer.