Er virkelig parkeringshus samfunnsviktige brannobjekt i henhold til TEK §11-3?

04.09.2020 BrannprosjekteringRisikovurdering
Er virkelig parkeringshus samfunnsviktige brannobjekt i henhold til TEK §11-3?

Refleksjoner om RISE-rapporten etter Sola-brannen

RISE-rapporten etter brannen i P-huset på Sola er offentliggjort. Jeg må si at det er med økende undring jeg leser rapporten og med stor bekymring at jeg ser konklusjonen som er gjengitt i pressen; «Parkeringshuset på Sola var ikke prosjektert i samsvar med byggereglene» (bygg.no).

Jeg har ikke hatt tilgang til prosjekteringsunderlaget så jeg tar ikke stilling til om det er gjort noen prosjekteringsfeil eller ikke.

Det er likevel noen problemstillinger som reises i RISE-rapporten som jeg mener er betimelig å ta opp med DiBK og DSB, og å lufte i brannmiljøet.


Anders Arnhus

Tekst: Anders Arnhus,
Fagleder Brann ved PiD Solutions AS


Undring

RISE bygger sine vurderinger og konklusjon på at etter deres vurdering burde P-huset vært plassert i brannklasse 4. For de som ikke kjenner kap. 11 i TEK så innebærer det at RISE mener at konsekvensen for liv, helse, miljøet eller samfunnet generelt vil bli særlig stor ved brann i bygningen, jfr. TEK § 11-3. RISE begrunner dette i at P-huset ligger nær en samfunnsmessig viktig infrastruktur, altså terminalbygningen og lufthavnen.

Veiledningen til TEK operasjonaliserer forskriftskravene og gir eksempler på byggverk som faller inn under kravene til brannklasse 4; dette er eksempelvis byggverk med mer enn 16 etasjer, byggverk hvor brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser, byggverk som i hovedsak ligger under terreng m.v. Veiledningsteksten om hvilke byggverk som legges i brannklasse 4 nevner ikke materielle verdier.

Veiledningen til TEK omtaler også P-hus og gir lempelser for krav til bæreevne når 1/3-del av veggflatene er åpne. P-hus kan da føres opp med R15 når hensyn til rømning og brannvesenets høyderedskap er ivaretatt. Begrensninger i rekkevidde for brannvesenets høyderedskap er andre steder i veiledningen satt til 23 meter og forutsettes å være tilfredsstillende også for P-hus. Veiledningens eksplisitte unntak for P-hus bekrefter at DiBK, som er ansvarlig myndighet for veiledningen, vurderer brannrisikoen og konsekvensen av en brann i P-hus til å være lav og gir således adgang til å bygge med reduserte krav til bæreevne under brann.

Hvordan står da veiledningen til TEK seg i sammenligning med RISE sin konklusjon at P-huset burde vært vurdert som særlig stor risiko?

Bekymring

Stiller DiBK og DSB seg bak RISE sin konklusjon at P-huset skal plasseres i brannklasse 4?

Mener DiBK at P-huset ikke kunne prosjekteres i henhold til veiledningen til TEK på grunn av at P-huset ligger ved en lufthavn?

I så fall, er det på grunn av den økonomiske konsekvensen, på grunn av at folk som skal ut å fly ikke får parkert bilene sine, eller er det på grunn av følgeskaden at røyk fra brannen stanset trafikken til og fra Sola i noen timer?

Har myndighetene en forventning at en brannteknisk rådgiver skal avgjøre om et byggverk, eller rettere sagt virksomheten i et byggverk, har stor samfunnskritisk funksjon?

Brannrådgiveren kan avklare personsikkerheten i et byggverk, og om en brann vil få stor konsekvens i form av materielle skader. Når det gjelder den samfunnsmessige konsekvensen av en brann i byggverket er det tiltakshaver som definerer kravet til samfunnssikkerheten, alternativt myndighetene ved DSB eller gjennom vilkår i rammetillatelsen fra kommunen.

Ansvaret for å vurdere samfunnskritikalitet kan ikke tillegges den ansvarlige for brannprosjekteringen, som prosjekterer iht. krav i TEK og følger opp disse. Brannrådgiveren skal få denne tilstrekkelig informasjon fra tiltakshaver, og tar denne informasjonen med som en forutsetning i prosjekteringen.

Hvorfor undersøker ikke DiBK og DSB?

RISE har i rapportens kap. 1.2 klargjort at de har fått i oppgave å undersøke om byggverket var prosjektert og utført i samsvar med gjeldende byggeregler, gjennomgå slokkeinnsatsen m.m.

Hvorfor har ikke DiBK og DSB selv stått for deler av undersøkelsen? Er det ikke myndighetene selv som bør ivareta slike undersøkelser av håndteringen av deres eget regelverk? Vi ser i RISE-rapporten at forfatterne mener at bygningen burde vært plassert i brannklasse 4. Den påfølgende vurderingen av prosjekteringen bygger på denne vurderingen at bygningen burde ligge i brannklasse 4. Her mener jeg RISE-rapporten feiler og at myndighetene selv må gå inn og gjøre en undersøkelse av prosjekteringsunderlaget, myndighetene må fastsette riktig brannklasse og deretter gjøre en evaluering av om deres eget regelverk er forstått og håndtert riktig av den prosjekterende. Det er myndighetene selv som er de nærmeste til å gi en korrekt tolkning av eget regelverk.

Det er få institusjoner her i landet som er bedre enn RISE på å undersøke og beskrive branner og brannforløp. Når det kommer til å vurdere prosjektering opp mot regelverket kan jeg ikke se at RISE har sentral godkjenning som brannprosjekterende eller kontrollerende i noen tiltaksklasser. Den som skal vurdere prosjektering må ha dyptgående kunnskap om det aktuelle regelverket og etter min oppfatning også ha grundig erfaring med operasjonalisering til et konkretisert brannkonsept av krav i TEK med veiledning. SAK-forskriften setter krav til at den ansvarlige for prosjektering krever minst 8 års relevant prosjekteringserfaring etter mastergrad/sivilingeniøreksamen for tiltaksklasse 3, noe som var gjeldende tiltaksklasse for P-huset.

Saken må få en avklaring av myndighetenes syn og klargjøring av myndighetenes forventning til hvem som har ansvar for å identifisere hvilke objekter som regnes som samfunnskritiske, og dermed også hvilke hendelser som kan utløse krav til at et byggverk skal legges i brannklasse 4.