Isfontener og akustikkplater
05.02.2026 Aktuelt Fagartikler
Anders Arnhus
Senior brannrådgiver hos PiD Solutions AS
Sett i lys av den tragiske brannen i et utested i Sveits har jeg fundert på om noe lignende kan inntreffe her hjemme i Norge. Konklusjonen er at det kan skje, og at det finnes en liten sannsynlighet for at en raskt voksende brann kan oppstå og sette mange mennesker i fare.
Når jeg omtaler sannsynligheten som «liten», betyr ikke det at den er neglisjerbar; bare at det er lite sannsynlig at akkurat du blir rammet.
Dette kan sammenlignes med lotto: sannsynligheten for å bli lottomillionær er liten, men likevel er det noen som vinner.
For å konstruere et «case» for hva som kan skje, er det relevant å se tilbake på brannen i Sveits. Når vi ser bildene fra hendelsen, er det lett å peke på det åpenbare. Isfontener, også kalt isfakler, som i Norge klassifiseres som fyrverkeri i kategori F1, klasse 1, ser ut til å ha antent noe lett brennbart i nærheten.
Fyrverkeri i kategori 1 defineres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slik:
Kategori 1: fyrverkeri forbundet med lav risiko og minimalt støynivå, beregnet for bruk i fysisk begrensede områder, herunder fyrverkeri til innendørs bruk i boliger. Aldersgrense 12 år. Kan brukes hele året.
Dette er i utgangspunktet et produkt som av myndighetene er vurdert å holde et tilfredsstillende lavt risikonivå ved tiltenkt bruk. Normalt markedsføres isfontener i Norge med brenntid mellom 30-60 sekunder, men isfontener som markedsføres med ekstra lang brennetid kan vare opp til 90–100 sekunder.
Ved uheldig plassering eller bruk er dette mer enn tilstrekkelig lang oppvarmingstid til å kunne antenne lettantennelige overflater og materialer. Det er rimelig å anta at dette var det som skjedde i Sveits, og det kan skje igjen.
For å unngå eller redusere forekomsten av slike uønskede antennelser og påfølgende branner, stiller byggeforskriftene krav til bygningers overflater og kledninger.
Disse skal ikke lett kunne antennes, bidra til brannutvikling eller spre brann.
Dersom antennelse likevel skjer, skal materialene ikke utvikle mye røyk, gi rask brannutvikling eller danne brennende dråper.
Byggereglene er dermed utformet for å gi rom for at mindre feilhandlinger ikke skal få store konsekvenser. Følger man de myndighetsbestemte kravene, skal det i utgangspunktet gå bra.
Forløperen til at det likevel ikke går bra kan imidlertid være som følger.
For å løse utfordringer med romklang og «for mye lyd» i et festlokale ønsker eier eller leietaker å finne en enkel løsning.
Et raskt nettsøk på «akustikk og lydproblem» gir et stort utvalg produkter, hvor flere har samme utseende som det vi ser på bildene fra Sveits.
Et eksempel (jeg har ingen informasjon om dette er det produktet som ble benyttet), er en polyuretanskum-matte med påmontert tape på baksiden for enkel montasje.
Den er typisk ment for bruk innvendig i et begrenset volum som holder støyende maskineri (må imidlertid også her passe på at maskineriet ikke utgjør noen spesiell antennelsesfare). Den er ikke ment for bruk på overflater i publikumslokaler. Leverandøren opplyser at produktet har «Fire resistance: M4». Det høres betryggende ut at det har en eller annen klassifikasjon av brannmotstand.
En annen leverandør av nøyaktig samme produkt beskriver det slik på sin nettside:
«Sound foam fire resistance: M4 (highly flammable)».
Siden «M4» ikke er en klassifisering vi normalt bruker i Norge, må det undersøkes nærmere. Et enkelt søk gir følgende beskrivelse av «M4»:
- Combustible and highly flammable materials
- Droplets og flaming particles persisting for more than 10 seconds
Oversatt til norske betegnelser ville et produkt i klasse M4 i beste fall kunne oppnå klasse E-s3, d2, noe som ikke er spesielt attraktivt å montere i bygninger. Et raskt søk på norske nettsider viser det samme produktet markedsført med henvisning til «Brann M4 / UL94» – klassifiseringer som ikke inngår i norske byggeregler eller byggestandarder.
Produktet markedsføres likevel på norsk nettside som et støydempende tiltak, perfekt for bruk i ventilasjonsanlegg og ved motorer, med utmerket lyddemping og enkel montering.
For den som er ute etter å løse et akustikkproblem kan det være nærliggende å bestille og å montere slike dokumenterte produkter. Det er enkelt å bestille, leveres innen få dager, det er enkelt å montere, og det fungerer som et lyddempende produkt.
Poenget her er at det er lett å ta beslutninger som er ment å løse et konkret problem, men som samtidig introduserer en stor risiko som man ikke er oppmerksom på. Når det gjelder raskt utviklende branner i diskoteker og utesteder, finnes det dessverre altfor mange eksempler verden over. I mange tilfeller er det tatt valg som skulle løse et akustikkproblem, men som samtidig medførte at brannsikkerheten ble tilsidesatt. Ikke av vond vilje, men av uvitenhet.
Det kan være fristende å mene at byggeforskriftene og de brannforebyggende forskriftene i andre land, hvor de har erfart voldsomme branner i utesteder, kjøpesentre, hoteller ol., er dårligere enn våre norske forskrifter. Dette skal vi være varsomme med å hevde. De fleste land har nasjonale regelverk som i utgangspunktet gir gode bestemmelser for brannsikring. Det avgjørende er hvordan disse reglene etterleves, særlig i byggets driftsfase. Det er her brannsikkerheten i praksis avgjøres. Ansvarlige for drift og eierskap må derfor gå i seg selv, det er ingen andre å peke på.
Tilbake til isfontenene:
Det bør være rom for å bruke slike ved spesielle anledninger. Jeg tror likevel ikke at det er noe jeg vil fyre av hjemme i boligen min, til det er romvolum og himlingshøyder for små. I rom med god himlingshøyde, god kontroll med drift av brannalarmanlegget og bygninger med gode overflater og kledninger så kan det gå bra. Men jeg vil påpeke at det er en risiko å sette i gang et slikt bluss som kan vare opp til 90–100 sekunder selv om bygningen er brannsikret. Det kan gå galt om blusset løsner eller verten/brukeren snubler, og blusset får antent andre lettantennelige materialer, klær eller møbler i resten av sitt 100 sekunders levetid.
Det er spesielt viktig at eier av bygninger som brukes til forsamling, formidler de branntekniske forutsetningene for bygget og lokalet til brukerne på en slik måte at de enkelt forstår det. De skal på bakgrunn av denne informasjonen kunne avgjøre om de selv kan gjøre enklere tiltak eller ikke, slik som å forsøke og forbedre akustikken i lokalet. Kan de ikke avgjøre dette selv, må de vite hvem de skal spørre om de tiltakene, som de planlegger av ulike årsaker, faktisk er brannteknisk forsvarlig å gjennomføre.
Hos oss har vi dyktige brannrådgivere som kan bistå med slike vurderinger, og bidra til at nødvendige tiltak gjennomføres på en trygg og forskriftsmessig måte. Ta gjerne kontakt ↗ med oss for en prat.
